Hei kjære dere ♥

Etter publiseringen av forrige blogginnlegg, fikk jeg noen kommentarer på at jeg hadde utelatt en liten hendelse fra referatet. Men det var jo rett og slett fordi denne lille hendelsen som ikke var så veldig liten fortjente sitt helt egne blogginnlegg!

Den 18. august i år sørget nemlig fin fantastiske samboer for at jeg fikk en av de mest fantastiske og spesielle bursdagene noensinne 😍  

Jeg våknet tidlig og arbeidsløs. Joakim sto opp for å gjøre seg klar til jobb. Jeg hadde et lite håp om frokost på sengen, men det ble etterhvert veldig stille i overetasjen og håpet svinnet hen. Hadde han bare gått på jobb uten å si skikkelig hadet en gang? Også på bursdagen min 😲 Jeg må kanskje slutte og forvente så mye på denne dagen. Det er ikke alle som setter bursdager så høyt som meg. Jeg er dette…

Men prøvde å være dette…

Så… etter å ha ligget i selvmedlidenhet over å ikke ha en romantisk kjæreste, hørte jeg noen lyder i det fjerne. Og noen minutter senere kommer verdens fineste ned med skikkelig god-frokost på sengen. Og grunnen til at det hadde tatt så lang tid var at vi ikke hadde godt nok brød oppe 😂 Så kjæresten hadde kjørt helt til Kiwi for å kjøpe favoritt frokostbrødene og farris meg juice til meg! I tillegg til det hadde han kokt fire egg og delt dem på langs så jeg skulle få mest mulig eggeplomme siden det tross alt var den som smakte godt. (Ikke tenk på kolesterolet du) 😆 Jaja, tror han har forstått hvor veien til mitt hjerte går!

Godt fornøyd med morgenen fortsatte jeg dagen med en tur i sola med Luna. Jeg var i strålende humør og tankene begynte å vandre like fort som føttene. Vi hadde jo snakket en del om dette med forlovelse og giftemål i det siste, men ikke kommet frem til noe konkret. Tanken ble hangende i luften, og mens jeg gikk rundt i gatene på Lyefjell, begynte jeg drømme om hvor romantisk det hadde vært om han hadde fridd idag. Jeg etterhvert også å tro på dette, samtidig som jeg sa til meg selv at det aldri kom til og skje. Jeg var nemlig under den oppfatningen at jeg ikke hadde valgt den mest romantiske typen.

Men så var det dette med gaven da… før han gikk på jobb sa han at jeg måtte få gaven senere. Og vi hadde jo planer om å gå ut og spise senere så da hadde det jo passet perfekt å gi meg gaven (ringen) senere. Hmm, kan det være?

Så når Joakim kom inn døra etter en lang og håpefull dag hjemme, var jeg spent! Men spenningen gikk fort over til skuffelse når han kom ned trappa med den største gaven han noen gang har gitt meg. Men jeg klistrer på et smil og åpner gaven med overbevisende iver. Inni esken skjuler det seg en sodastream som jeg hadde ønsket meg lenge. «Ååh, så gøy! Det var jo akkurat det jeg ønsket meg» hører jeg meg selv si.

Mens jeg begynner å gjøre meg klar til å gå, hører jeg fra soverommet: «Det virket ikke som du ble så fornøyd med gaven?» Jeg må tydeligvis jobbe med pokerfjeset. Jeg påsto selvfølgelig hardnakket at jeg ble kjempefornøyd, men at jeg bare ikke hadde prøvd det enda. Så jeg viste ikke helt hvordan det fungerte og at jeg derfor ikke klarte å vise min fulle begeistring 😏 

Uansett, det ble tydeligvis ingen frieri idag. Og jeg begynte å bli både sulten og utålmodig. Jeg maset frimodig i vei på om vi ikke kunne dra snart, men dette syns ikke Joakim var uproblematisk. Vi hadde bestilt bord til klokken syv og da passet deg seg ikke å komme før klokken syv. Dette måtte bursdagsbarnet si seg kraftig uenig i, da det tross alt bare var torsdag. Og etter litt frem og tilbake og stakkaren hadde dratt ut tiden i alle mulige retninger, satte vi oss i bilen og kjørte mot Stavanger.

Det oppstod brått et nytt irritasjonsmoment når Joakim satt på telefonen ca. hele veien inn. Sutre Stine dukket opp og snakket om hvordan hun alltid ble litt skuffet på bursdagen sin fordi hun hadde så høye forhåpninger. Dette skyltes selvsagt bare at hun enda var arbeidsledig og hadde sittet hjemme alene hele dagen. Ikke at en vill fantasi hun hadde bygget opp i hodet sitt hadde gått rett i vasken.

Vi kom oss uansett til Stavanger og resturanten vi spiser på så snart noe skal feires. Men dette besøket lignet ikke de andre. Når vi gikk opp trappene til bordet vi hadde reservert, skimter jeg et kjent ansikt. Sola smiler meg rett i fjeset og før jeg rekker å tenke høres det «GRATULERER MED DAGEN» fra bordet foran oss. Og der satt et fullspekka bord med noen av våre beste venner og gliser. HVA?!

I dette øyeblikket føler jeg meg som verdens dårligste og heldigste kjæreste! Her hadde jeg vært mindre hyggelig på bilturen inn, mens han hadde sittet å planlagt dette. Det var tydeligvis ikke uproblematisk å møte opp før reservasjons tiden 🙈

Mens vi sitter å nyter den upåklagelige maten til Bullock, dukket det opp noe resturanten beleilig nok hadde glemt å opplyse om. Det var fadderuke i Stavanger og Bullock var en del av årets pubcrawl. Hva skal en si? Dette var både irriterende, sjenerende og ødeleggende for måltidet vårt. Men av en eller annen grunn så det ut som Joakim tok dette ekstra tungt. Vi klaget til servitøren både to og tre ganger mens studentene hadde skrikekonkurrase i baren. Joakim ble strammere og strammere i maska og til slutt tok vår konfliktglade venn grep og snakket med sjefen. I etterkant fikk jeg vite at han hadde tenkt å fri på resturanten som forklarte den berettigede reaksjonen hans. Dette fikk også vertskapet vite om og det hele endte med at vi ikke skulle betale en krone for maten.

Til tross for mette mager var verken humøret eller stemningen på topp. Jeg var fortsatt like glad for at Joakim hadde arrangert dette for meg og for de som hadde stilt opp, men det tar på å høre femti studenter skrike i kor under hele middagen. Men siden vi ikke hadde fått snakket sammen inne fortsette vi samværet ute. Valbergtårnet lå rett opp bakken så vi flyktet opp hit for illusjonen av litt verdensfred. Det viste seg at frisk luft og et nytt perspektiv kan gjøre underverker, så vi begynte etterhvert å se det komiske i situasjonen. Noe som resultere i at humøret nærmet seg bursdagsverdig igjen. Det var jo så fint her oppe, så flotte mennesker og en så fin dag at vi måtte ta noen bilder. Lite viste jeg om at jeg stilte opp publikum til mitt eget frieri ♥   

Etter noen knips av denne fabeliaktige gjengen fra både fugle og froske perspektiv, ble jeg stående å snakke med Joakim litt bortenfor de andre. Han begynner etterhvert å snakke usedvanlig høyt samtidig som det blir bemerkelsesverdig stille rundt meg. Jeg får et umiddelbart sug i magen og tenker at nå skjer det noe. Men, det ble jo ikke noe frieri idag? Å joda, Joakim fortsetter og snakke og avslutter nede på kne med ringen i hånden og spør om jeg vil gifte meg med han! Nå var jeg så fokusert på å holde meg på beina at det tok noen sekunder før jeg ga han mitt JA! 😍  

Jofrid tok det som den største selvfølge at jeg skulle si ja (noe hun hadde helt rett i) og hadde kjøpt inn bryllupsmagasin så vi allerede kunne sette i gang med planleggingen 🙈 Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at jeg omsider våget å satse på kjærligheten igjen (etter litt mas og kjas fra Joakim). For denne mannen, han er verdt å satse på! ♥